Laugmannsgata
Laugmannsgata, som går i nordlig retning fra Domkirkeplassen til Arneageren, er en av byens eldste og mest sentrale gateløp. Helt siden 1800-tallet har Laugmannsgata, vært en sentral handels- og forretningsgate i Stavanger.
Til tross for dette er det svært få som kjenner til både gata sitt navn og historien bak. Dette vil vi gjøre noe med, og hedrer Laugmannsgata sin historie med to unike benker, oppkalt etter lagmennene Hans Knoph og Jakob Hveding, som bodde i Bispegården mot slutten av 1800-tallet, ved innløpet til det som skulle bli Laugmannsgata. Navnet ble gitt i 1861.
Laugmannsgata mot nord 1930-40. Foto: Hans Henriksen / Stavanger Byarkiv.
Som følge av at Knoph og Hveding hadde sin residens på Bispegården med hus og hage, fikk gaten som gikk herfra til Arneageren (idag Sølvberget) navnet Laugmannsgaten, da Stavangers gater fikk offisielle navn i 1861.
.jpg)
Laugmannsgata mot sør, 8.juni 1959. Foto: Stavanger Byarkiv.
Navnet "Laugmannsgata" refererer altså til laugmannen, og stammer fra lagmannsembetet, en viktig juridisk og administrativ rolle i middelalderen, som i Norge var knyttet til håndheving av lover og rettferdighet. Laugmennene var ofte ansvarlige for å opprettholde lov og orden i rettssaker, og de hadde en betydningsfull rolle på både regionalt og nasjonalt nivå. Laugmannsgata fikk sitt navn som en hyllest til Stavangers siste lagmann og hans betydning for byens historie.
Lagtingene er en særnorsk rettsinstans. Lagmannen var leder av lagtinget fra middelalderen til 1797. Da ble de ti lagmannsembetene nedlagt av den danske kongen og erstattet av fire stiftsoverretter. Boken Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797, av H.E. Næss, Riksarkivet 2014, gir en inngående innføring i lagmannsembetet og dets lagmenn.
Bispegården
Kjært barn, mange navn! Fra Bispegården, Laugmannsgården, til Klubben, Hotel du Nord, Brannvakta, Kommunsgården, osv.
Bispegården ble bygget som bispebolig etter reformasjonen på 1500-tallet. Eiendommen lå ved Mariakirken, på det som i dag er Domkirkeplassen, og var et viktig landemerke i området. Øst for Bispegården gikk hovedveien fra broen over Skolebekken og til Brattegata, senere kjent som Torgterassen, som førte til Torget.
Bygget ble revet i 1957, men har vært en viktig del både av Laugmannsgata og Stavanger by sin historie.
Før Laugmannsgata fikk sitt nåværende navn, var området en del av Østre Bredevandsgade. Dette var et større gateløp som strakte seg gjennom Stavanger frem til 1830-årene. Etter dette ble Laugmannsgata en selvstendig gate i byens struktur.
Fra 1612 var bygget bosted for biskopene i Stavanger. Den første kjente biskopen som bodde der, var Laurits Clausen Scavenius. Etter ham fulgte en rekke biskoper, og bygningen ble et viktig senter for kirkelig administrasjon i regionen.
I 1633, under en stor bybrann, brant bygningene på Bispegården ned, men de ble raskt gjenoppbygd. På 1700-tallet var det stort sett geistlige personer som eide bygningene, og Bispegården ble et symbol i byen.
I 1783 ble den gamle sokneprest-boligen på Bispegården kjøpt av lagmann Hans Knoph, av sokneprest Hans Arentz. Bygget ble overtatt av Jakob Hveding, Knophs etterfølger i embetet, i 1787, Hveding var byens siste lagmann før embetet ble avviklet i 1797, og en viktig figur i Stavanger.
Tidl. Bispegården, Hotel du Nord, ca 1875-80. Til høyre for denne ser vi Mariakirken, bygget ca 1272, som senere ble rådstue, revet i 1883, og helt til høyre Stavanger Domkirke. Foto: ukjent. Kilde: Rolf Ingemundsen / Stavanger før i tiå.
Laugmannsgata: handelsstand og utvikling
I løpet av 1800-tallet utviklet Laugmannsgata seg til en viktig forretningsgate i Stavanger. Gaten ble preget av små trehus fra denne perioden, og den ble et senter for handel og kommersiell aktivitet i byen. Laugmannsgata 2 var bolig for Søren Daniel Schiøtz, en kjent forretningsmann i Stavanger, som også eide landstedet Charlottenlund ved Breiavannet. På denne tiden var Laugmannsgata et viktig handelspunkt for både lokale og tilreisende forretningsfolk. Ved gatas innløp lå Hestetorvet, hvor torghandlerne satte fra seg hestene sine.
Et annet viktig bygg i gaten var Laugmannsgata 7, som ble bygget i 1827 som en kjøpmannsgård for handelshuset J.A. Köhler & Co. Bygningen ble senere kjøpt av Bolette Wiese i 1856, som drev Frøken Wieses pikeskole sammen med søsteren sin frem til 1899. Huset ble restaurert flere ganger og fikk etter hvert en fasade med jugendstil. Bygningen er nå vernet som et kulturminne.
Laugmannsgata 7: Frøken Wieses pigeskole, 1898. Foto: Stavanger Byarkiv.
Laugmannsgata 1, senere Norges Bank, var en nydelig bygning og bl.a. bolig til Hans L. Falck, som var grosserer og skipsreder. Han var også ordfører i byen i 1897- 98, og videre fra 1902 til 1907.
I 1810 ble Bispegården kjøpt av Stavanger klubbselskap, som brukte eiendommen til klubbhus, kalt Klubben. Klubbselskapet hadde som sitt formål å samle byens elite, og Bispegården ble et senter for sosiale og politiske aktiviteter i Stavanger.
I 1841 ble eiendommen solgt til Johannes Olsen, som omgjorde bygningene til Hotel du Nord. Hotellet ble et viktig sosialt møtepunkt i Stavanger. I tillegg til å være et hotell, ble bygningen også brukt som et sted for offentlige arrangementer og fester, og fikk Stavangers første teatersal, "Johnsa-salen". Hotel du Nord ble en sentral del av byens liv.
Jakob Hveding var for øvrig allerede i 1795 en av initiativtakerne til en revitalisering av Det Stavangerske Klubselskab. Både han og konen var medlemmer av selskapet.
Hotel du Nord midt i bildet, ca. 1880-83, tatt fra hagen til Kielland. Foto: Georg Monsen / Stavanger Byarkiv.
Bildetekst: Plantegning som også viser Hotel du Nord-bygningene og Hestetorvet til venstre, 1850-60. Bilde fra Ætt og Heim.
I 1860-årene ble det laget en vei mellom Rådhuset og Hotel du Nord gjennom kirkegården, og i 1882 ble bygningen solgt videre til kommunen og Brannvakten flyttet fra Rådhuset til Hotel du Nord-bygningen den 20. februar 1883. Rådhuset ble revet for å gjøre det lettere for utrykningskjøretøyene å komme fram. Flere kontorer fra Rådhuset ble også flyttet til Brannvaktbygningen, som dermed ble byens nye kommunehus, kalt Kommunsgården. Bygningen ble brukt til ulike kommunale formål frem til den ble revet i 1957.
Brannvakta, 1934. Foto: Stavanger Byarkiv.
Kommunsgården. 1957, like før den ble revet. Foto: Stavanger Byarkiv.
I løpet av 1900-tallet ble Laugmannsgata videre utviklet som en viktig handlegate.
I 1919 ble en ny bygning kalt Laugmannsgården reist i Laugmannsgata, og innviet året etter. Bygningen ble bygget i en gedigen romantisk stil, med naturstein i fasaden og et tårnformet hjørneparti. Laugmannsgården ble et viktig arkitektonisk landemerke i området og et symbol på den nye tidens utvikling i Stavanger. Den ble kalt «Stavangers første skyskraper»*. I dag inngår bygget i Stavanger Storsenter.
Laugmannsgården, slik den framsto på 1930-tallet. Foto: Gunnar Wareberg. Fra boka «Stedsnavn i Stavanger by og nærmeste omegn», av Mandius Berntsen, utgitt i 1939.
Bygningene i Arneagergata ble revet i 1939, og gata ble en forlengelse av Laugmannsgata og skiftet da navn til denne.
Området gjennomgikk boligsanering i 1950-årene. Flere gamle bygninger ble revet for å gjøre plass til nye bygninger, offentlige plasser og mer moderne infrastruktur.
Vakre Laugmannsgata 1, da Norges Bank, ble revet i ca.1961, og nybygget sto ferdig i 1963-64.
Området der den gamle Bispegården og Kommunsgården stod, ble omgjort til en åpen plass, og det ble bygget flere nye bygninger som gjorde Laugmannsgata mer urbanisert. Likevel ble de små trehusene fra 1800-tallet bevart, og gaten beholdt sin historiske karakter som et handelssentrum.
Domkirkeplassen mot Laugmannsgata, 1959/60. Det gamle og vakre byhuset til konsul Falch, overtatt av Norges Bank, kan sees helt til høyre. Bygget ble revet ett år eller to etter bildet ble tatt. Foto Alf Brueland / Stavanger Byarkiv.
Domkirkeplassen mot Haakon VIIs gate og Laugmannsgata, 1963, Foto Stavanger Byarkiv.
Domkirkeplassen mot Laugmannsgata, 1964. Det nye Norges Bank bygget kan sees til høyre. Foto Ommund Lunde / Stavanger Byarkiv.
.jpg)
Laugmannsgata ca 1960-70. Foto: Stavanger Byarkiv.
Tekst redigert av Elise Ruth Robstad, arkitekt, lærer ved Stavanger Urban Folkehøyskole
Kilder:
Stavanger Byarkiv
Stavanger før i tiå, Facebook-gruppe
Helge Log
Rolf Østbø
Stavanger Byleksikon
arkivverket.no/om-oss/vare-publikasjoner/arkivverkets-bokhandel/riksarkivaren-skriftserie/eneveldets-menn-i-norge?q=embeter
snl.no/embetsstanden
snl.no/lagmann_-_i_gamal_tid
snl.no/lagmannsrett
no.wikipedia.org/wiki/Laugmannsgata
no.wikipedia.org/wiki/Bispegården_i_Stavanger
no.wikipedia.org/wiki/Bispegården_i_Stavanger#Stavanger_klubbselskap,_Hotell_du_Nord_og_Brannvakt
lokalhistoriewiki.no/wiki/Lagmenn_i_Stavanger
lokalhistoriewiki.no/wiki/Jacob_Bentzon_Hveding#cite_note-4
lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Knoph
Laugmannsgata mot nord 1930-40. Foto: Hans Henriksen / Stavanger Byarkiv.
Som følge av at Knoph og Hveding hadde sin residens på Bispegården med hus og hage, fikk gaten som gikk herfra til Arneageren (idag Sølvberget) navnet Laugmannsgaten, da Stavangers gater fikk offisielle navn i 1861.
Laugmannsgata mot sør, 8.juni 1959. Foto: Stavanger Byarkiv.
Navnet "Laugmannsgata" refererer altså til laugmannen, og stammer fra lagmannsembetet, en viktig juridisk og administrativ rolle i middelalderen, som i Norge var knyttet til håndheving av lover og rettferdighet. Laugmennene var ofte ansvarlige for å opprettholde lov og orden i rettssaker, og de hadde en betydningsfull rolle på både regionalt og nasjonalt nivå. Laugmannsgata fikk sitt navn som en hyllest til Stavangers siste lagmann og hans betydning for byens historie.
Lagtingene er en særnorsk rettsinstans. Lagmannen var leder av lagtinget fra middelalderen til 1797. Da ble de ti lagmannsembetene nedlagt av den danske kongen og erstattet av fire stiftsoverretter. Boken Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797, av H.E. Næss, Riksarkivet 2014, gir en inngående innføring i lagmannsembetet og dets lagmenn.
Bispegården
Kjært barn, mange navn! Fra Bispegården, Laugmannsgården, til Klubben, Hotel du Nord, Brannvakta, Kommunsgården, osv.
Bispegården ble bygget som bispebolig etter reformasjonen på 1500-tallet. Eiendommen lå ved Mariakirken, på det som i dag er Domkirkeplassen, og var et viktig landemerke i området. Øst for Bispegården gikk hovedveien fra broen over Skolebekken og til Brattegata, senere kjent som Torgterassen, som førte til Torget.
Bygget ble revet i 1957, men har vært en viktig del både av Laugmannsgata og Stavanger by sin historie.
Før Laugmannsgata fikk sitt nåværende navn, var området en del av Østre Bredevandsgade. Dette var et større gateløp som strakte seg gjennom Stavanger frem til 1830-årene. Etter dette ble Laugmannsgata en selvstendig gate i byens struktur.
Fra 1612 var bygget bosted for biskopene i Stavanger. Den første kjente biskopen som bodde der, var Laurits Clausen Scavenius. Etter ham fulgte en rekke biskoper, og bygningen ble et viktig senter for kirkelig administrasjon i regionen.
I 1633, under en stor bybrann, brant bygningene på Bispegården ned, men de ble raskt gjenoppbygd. På 1700-tallet var det stort sett geistlige personer som eide bygningene, og Bispegården ble et symbol i byen.
I 1783 ble den gamle sokneprest-boligen på Bispegården kjøpt av lagmann Hans Knoph, av sokneprest Hans Arentz. Bygget ble overtatt av Jakob Hveding, Knophs etterfølger i embetet, i 1787, Hveding var byens siste lagmann før embetet ble avviklet i 1797, og en viktig figur i Stavanger.
Tidl. Bispegården, Hotel du Nord, ca 1875-80. Til høyre for denne ser vi Mariakirken, bygget ca 1272, som senere ble rådstue, revet i 1883, og helt til høyre Stavanger Domkirke. Foto: ukjent. Kilde: Rolf Ingemundsen / Stavanger før i tiå.
Laugmannsgata: handelsstand og utvikling
I løpet av 1800-tallet utviklet Laugmannsgata seg til en viktig forretningsgate i Stavanger. Gaten ble preget av små trehus fra denne perioden, og den ble et senter for handel og kommersiell aktivitet i byen. Laugmannsgata 2 var bolig for Søren Daniel Schiøtz, en kjent forretningsmann i Stavanger, som også eide landstedet Charlottenlund ved Breiavannet. På denne tiden var Laugmannsgata et viktig handelspunkt for både lokale og tilreisende forretningsfolk. Ved gatas innløp lå Hestetorvet, hvor torghandlerne satte fra seg hestene sine.
Et annet viktig bygg i gaten var Laugmannsgata 7, som ble bygget i 1827 som en kjøpmannsgård for handelshuset J.A. Köhler & Co. Bygningen ble senere kjøpt av Bolette Wiese i 1856, som drev Frøken Wieses pikeskole sammen med søsteren sin frem til 1899. Huset ble restaurert flere ganger og fikk etter hvert en fasade med jugendstil. Bygningen er nå vernet som et kulturminne.
Laugmannsgata 7: Frøken Wieses pigeskole, 1898. Foto: Stavanger Byarkiv.
Laugmannsgata 1, senere Norges Bank, var en nydelig bygning og bl.a. bolig til Hans L. Falck, som var grosserer og skipsreder. Han var også ordfører i byen i 1897- 98, og videre fra 1902 til 1907.
I 1810 ble Bispegården kjøpt av Stavanger klubbselskap, som brukte eiendommen til klubbhus, kalt Klubben. Klubbselskapet hadde som sitt formål å samle byens elite, og Bispegården ble et senter for sosiale og politiske aktiviteter i Stavanger.
I 1841 ble eiendommen solgt til Johannes Olsen, som omgjorde bygningene til Hotel du Nord. Hotellet ble et viktig sosialt møtepunkt i Stavanger. I tillegg til å være et hotell, ble bygningen også brukt som et sted for offentlige arrangementer og fester, og fikk Stavangers første teatersal, "Johnsa-salen". Hotel du Nord ble en sentral del av byens liv.
Jakob Hveding var for øvrig allerede i 1795 en av initiativtakerne til en revitalisering av Det Stavangerske Klubselskab. Både han og konen var medlemmer av selskapet.
Hotel du Nord midt i bildet, ca. 1880-83, tatt fra hagen til Kielland. Foto: Georg Monsen / Stavanger Byarkiv.
Bildetekst: Plantegning som også viser Hotel du Nord-bygningene og Hestetorvet til venstre, 1850-60. Bilde fra Ætt og Heim.
I 1860-årene ble det laget en vei mellom Rådhuset og Hotel du Nord gjennom kirkegården, og i 1882 ble bygningen solgt videre til kommunen og Brannvakten flyttet fra Rådhuset til Hotel du Nord-bygningen den 20. februar 1883. Rådhuset ble revet for å gjøre det lettere for utrykningskjøretøyene å komme fram. Flere kontorer fra Rådhuset ble også flyttet til Brannvaktbygningen, som dermed ble byens nye kommunehus, kalt Kommunsgården. Bygningen ble brukt til ulike kommunale formål frem til den ble revet i 1957.
Brannvakta, 1934. Foto: Stavanger Byarkiv.
Kommunsgården. 1957, like før den ble revet. Foto: Stavanger Byarkiv.
I løpet av 1900-tallet ble Laugmannsgata videre utviklet som en viktig handlegate.
I 1919 ble en ny bygning kalt Laugmannsgården reist i Laugmannsgata, og innviet året etter. Bygningen ble bygget i en gedigen romantisk stil, med naturstein i fasaden og et tårnformet hjørneparti. Laugmannsgården ble et viktig arkitektonisk landemerke i området og et symbol på den nye tidens utvikling i Stavanger. Den ble kalt «Stavangers første skyskraper»*. I dag inngår bygget i Stavanger Storsenter.
Laugmannsgården, slik den framsto på 1930-tallet. Foto: Gunnar Wareberg. Fra boka «Stedsnavn i Stavanger by og nærmeste omegn», av Mandius Berntsen, utgitt i 1939.
Bygningene i Arneagergata ble revet i 1939, og gata ble en forlengelse av Laugmannsgata og skiftet da navn til denne.
Området gjennomgikk boligsanering i 1950-årene. Flere gamle bygninger ble revet for å gjøre plass til nye bygninger, offentlige plasser og mer moderne infrastruktur.
Vakre Laugmannsgata 1, da Norges Bank, ble revet i ca.1961, og nybygget sto ferdig i 1963-64.
Området der den gamle Bispegården og Kommunsgården stod, ble omgjort til en åpen plass, og det ble bygget flere nye bygninger som gjorde Laugmannsgata mer urbanisert. Likevel ble de små trehusene fra 1800-tallet bevart, og gaten beholdt sin historiske karakter som et handelssentrum.
Domkirkeplassen mot Laugmannsgata, 1959/60. Det gamle og vakre byhuset til konsul Falch, overtatt av Norges Bank, kan sees helt til høyre. Bygget ble revet ett år eller to etter bildet ble tatt. Foto Alf Brueland / Stavanger Byarkiv.
Domkirkeplassen mot Haakon VIIs gate og Laugmannsgata, 1963, Foto Stavanger Byarkiv.
Domkirkeplassen mot Laugmannsgata, 1964. Det nye Norges Bank bygget kan sees til høyre. Foto Ommund Lunde / Stavanger Byarkiv.
Laugmannsgata ca 1960-70. Foto: Stavanger Byarkiv.
Tekst redigert av Elise Ruth Robstad, arkitekt, lærer ved Stavanger Urban Folkehøyskole
Kilder:
Stavanger Byarkiv
Stavanger før i tiå, Facebook-gruppe
Helge Log
Rolf Østbø
Stavanger Byleksikon
arkivverket.no/om-oss/vare-publikasjoner/arkivverkets-bokhandel/riksarkivaren-skriftserie/eneveldets-menn-i-norge?q=embeter
snl.no/embetsstanden
snl.no/lagmann_-_i_gamal_tid
snl.no/lagmannsrett
no.wikipedia.org/wiki/Laugmannsgata
no.wikipedia.org/wiki/Bispegården_i_Stavanger
no.wikipedia.org/wiki/Bispegården_i_Stavanger#Stavanger_klubbselskap,_Hotell_du_Nord_og_Brannvakt
lokalhistoriewiki.no/wiki/Lagmenn_i_Stavanger
lokalhistoriewiki.no/wiki/Jacob_Bentzon_Hveding#cite_note-4
lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Knoph