Stavanger Symfoniorkester & Stavanger Kammermusikkfestival

Arrangør : Stavanger Kammermusikkfestival, Stavanger Konserthus, Stavanger Symfoniorkester og Spiseriet, restauranten i konserthuset

Kl 19.00 - 20.30


Vi er så glade for å presentere denne flotte konserten i samarbeid med Stavanger Symfoniorkester i vakre Fartein Valen!

Detaljert program med solister ligger under teksten:

Konserten inneholder tre vilt kontrasterende verker komponert på 30- og 40-tallet. Benjamin Brittens Serenade for tenor, horn og strykere ble bestilt av hans gode venn, hornisten Dennis Brain, og ble ofte fremført av Brittens livsledager Peter Pears med Britten selv som dirigent. Kombinasjonen av horn, tenor og det engelske språk gir et landlig preg til denne ofte lykkelige og utadvendte, men vel så ofte hemmelighetsfulle musikken.
Albert Roussel er kanskje et ukjent navn for mange, men denne tidligere sjøkadetten var en prominent skikkelse i mellomkrigstidens franske musikkliv. Etter å ha startet som fullblods impresjonist vendte han tilbake til en klassisk, mer avklaret stil, korte, konsise temaer og ikke en tone overflødig. En som derimot ikke sparte på tonene var Francis Poulenc, og hans eksentriske og sitrende orgelkonsert summerer vel som intet annet verk opp Poulenc beskrivelse av seg selv: Halvt munk og halvt gategutt. Fra alvorstung drønning i starten tar det ikke lang tid før vi er over i fransk svermeri, gatemusikk og katedralsk storslagenhet i et av det 20. århundrets mest inspirerte verker.


Men det hele starter med Mozart, og hans glitrende, inspirasjonskokende Sinfonia Concertante for fiolin og bratsj. I barokken var verker for mer enn ett soloinstrument på moten - Vivaldi kunne komponere for så mange som elleve solister. Utover i den klassiske og særlig romantiske æra dyrket man den ensomme helt på scenen i kamp mot et stort orkester, og sånn sett kan vi si at Mozart bringer en epoke til sitt høydepunkt samtidig som han avslutter den. Konserten for fiolin og bratsj består av to sprudlende yttersatser og en av Mozarts mest inderlige, skjønne langsomme satser. Mozart makter å bringe frem kontrastene mellom disse to tross alt svært beslektede instrumentene uten å ty til en eneste klisjé. Selv var han en glimrende utøver både på fiolin og bratsj, men foretrakk etterhvert å spille bratsj i lystig lag, blant annet i kvartett med Joseph Haydn.

Onsdag, 7. august 2019